▼
►►► http://gentemot.bloggplatsen.se/ ◄◄◄
velferdsvalker
spredte & sprikende utdrag & inndrag
fra " velferdsvalker " for deg
& ditt & dine sine
mine & hine
si
MUGGSOPP OG RÅTE
Skal en nyte respekt som viktigper er det første bud at en må ha en kvinne som andre menn enn bare en selv har lyst på - eller tenner på - for har man ikke det - vil man alltid være frustert over å aldri kunne bli en skikkelig viktigper - kort sagt : Har man en kvinne som ingen andre menn helst vil ha - så har man ingenting å gå rundt å føle seg " important with " - Da blir man mer en dott på vandring i sin egen selvhøytidlighet - altså nærmest som en " gap å gapne " som det heter på godt muntlig sunnmørsk norsk
Når det er sagt - så finnes det mange forskjellige typer viktigperer - noen blir viktigperer etter hvert - mens noen er det fra fødselen av i form av slektskap
Felles for de aller aller fleste viktigperer er at de ønsker noe fra andre uten å nødvendigvis ha noe å tilby seg selve - utenom det å være viktigper da
Viktigperene er på en måte derav ensomme stakkarslige sjeler som ikke har innsett fordelen med ydmykhet til sine egne tilgivelser som uovertruffenhet til sine andres omgivelser
For viktigperenes fremste våpen er ønsket om å fremstå som noe som de vil andre skal betrakte som viktig - kall det verdier i omløp for egennyttens og for et syns skyld - slags reputasjonens rillerensende selvopprettsholdelsesdrift - på en måte - i en måte - med en måte - blant måter
Viktigperene er i et konstant kompensatorium etter jakten på affirmativ egennytte : " det å stå seg ute blant noe av betydning " - blandet med den nervøse mistrivselen for sitt eget " det å stå seg inne med noe ubetydelig "
VELSTAND OG VIRKELIGHET
Ja - jeg vokste jo opp i en liten bygd på Sunnmøre i Norge - Lærerene på skolen der var udugelige , partiske til bygdas geistlige slekter og temmelig middelmådige stort sett hele gjengen - selvfølgelig fantes der unntak - men unntakene erstattet ikke nødvendigvis regelen :)
Det gikk en kvinne i min klasse - " Anitra Katrin " - som alle mobbet - selv lærerene mobbet henne - lo bak hennes rygg og holdt henne for narr
Greitt nok - " Anitra Katrin " var ikke av de mest oppvakte - men hun var ikke mindre oppvakt enn alle oss sauene rundt seg - for sauer og innavl var det jaggu nok av i bygda der jeg kom fra - blant verdsfjordarvens & innavlets kortreiste immutabiliteter
Ofte tenker jeg på denne " Anitra Katrin " hvordan hennes liv var og ble - for det må ikke ha vært lett å være henne - først mobbet hver bidige dag gjennom 9 års skolegang - for så å skaffe seg en deltidsjobb med å vaske den samme skolen resten av livet - for en trist og urettferdig skjebne !
For de som lyktes i bygda var oftest de talentløse - de genetisk lytebefengte og de slektsrelaterte evneveike - og de det gikk 30 av på dusinet - Menn som ikke stod for noe som helst - Kvinner som spiste seg feite og fule - ja - feige flokkdyr som parret seg gjerne med likesinnede fra samme klan - og fikk selvfølgelig avkom der etter
Slike som den gang gjorde selvmord for småting - ble deprimerte for mindre enn en fårepølse - og hørte på billig køntri-musikk med en dum fjøscaps på hodet
Men likevel - 17. mai var deres store dag - Det var da alt skulle opp og frem på diskene - spesielt rekkefølgen og rangordningen i 17. mai toget var viktig den gang - - - slik jeg husker det - - -
; For først kom korpset - og så kom de som betydde noe i bygda - altså de geistlige menn med sine kvinner - de pene slanke kvinnene ytterst i toget og de feite lubne avvik innerst ( slik at lokalavisens fotograf bare fikk med de vakre og slanke altså ) - så - etter de geistlige kom arbeiderene og de som var flinke på dugnader i bygda - - - de som kunne betraktes som " wannabees " - og slike som gjorde drittjobbene for de geistlige og nøt & skrøt godt av det i blant - for eksempel fikk slike menn i denne kategorien seg gjerne litt kjærkommen fitte av den grunn - på lokale fester og slikt - på grunn av deres dugnadsinnsatser for fellesskapet altså :)
: Så etter arbeiderene kom en gjeng litt diffuse bønder som ikke pleide å være så mye ute blant folk ellers - så de hadde gjerne kjeldressen på - de passet jo best på traktoren eller hengeren slike - dernest hakk i hel kom en del av våre nye landsmenn som arbeidet i lavtlønnsyrker blandet med en del overvektige radikale husmødre - som en gang i tiden hadde vært langt ute på venstresiden politisk - men som etter hvert ble politisk nøytralisert av diagnoser , depresjoner og kakelotterier og mye dårlig kuk gjennom årenes løp
Dernest i 17. mai toget kom de vantro - de spedalske - de trygdede og tusseladdene - dette var en stor gruppe - & ikke ubetydelig for toget som tog - disse bar riktignok ikke flagg ( hvorfor skulle de da det ? - de hadde vel ikke så mye å flagge for egentlig )
Og helt helt bakerst i folketoget på 17. mai kom de pedofile homoene og de folkeskye ( altså de med agorafobi ) - Disse ble riktignok borte fra toget når toget nærmet seg festplassen - som var alltid utenfor samfunnshuset i bygda - men disse sistnevnte holdt følge med toget - sånn omtrent til og med bedehussvingen - på en måte - ( det lå vel kanskje litt i navnet det da =)
Jeg spilte tuba i korpset forresten - hver jævla bidige 17. mai - fra 5 år til 15 år - vanligvis gikk jeg på høyre side av korpset for der var oftest fotografene - men det hendte fotografene stod på venstre side - og da byttet jeg alltid plass i toget - for å være sikker på at jeg kom med på bildene i lokalavisen neste dag :)
Men i veldig dårlig vær - for eksempel i pøsregn eller sludd - da hendte det at fotografene ikke ble med toget i det hele tatt - og da gadd jeg ikke spille - så da hendte det at jeg bare tuslet med tubaen i hånden - for jeg spilte ikke om jeg ikke ble tatt bilde av
Etter toget var det klesbyte for samtlige av oss i korpset - jeg pleide ikke bytte om - fordi jeg elsket korpsuniformen min med alle medaljene på - men de aller fleste byttet om til sivilt etter folketoget
Så var det duket for pilkast og tombola - og felespilling - siden jeg spilte fele var jeg oftest med der &så - men feilen var jo at publikum var allerede temmelig berusede når spelemannslaget skulle spille - så det spilte ikke noen rolle egentlig hva man spilte i det hele tatt - det ble mye saging og gnukking uten mål og mening - mest for et syns skyld
Så ble det en pause - for å spise pølser og for å kaste inn på iskrem og godis - roe litt ned altså - for 17. mai dansefesten startet oftest klokken 21 på kvelden - og de som ikke allerede var sovnet inn på grunn av alkohol fikk nye muligheter gjennom kvelden og natten
Denne 17. mai dansefesten var oftest av lokale band - som spilte drittmusikk for drita fulle folk - Det gikk i dur og gamle coverlåter fra 60-tallet og 70-tallet - Musikerene var slike som holdt på hele livet med å ligne mest mulig på Beatles eller å spille exakt som etter en lp av Smokie - altså - stort lengre bort fra slik musikk er ment som - var det vanskelig å komme
Tja - så ble det 18. mai - & da skjedde ingenting av betydning som jeg husker - Men dette er da leeeeenge siden - Hva 17. mai er for denne bygda nå - er sikkert noe helt annet - Det er i hvert fall å håpe det - om enn ikke å burde det for å tro det - der ingen skulle tru at nokon vart som du :)
- der ingjen vart meir slu enn alje skulle tru -
" velferdsvalker "
: på http://gentemot.bloggplatsen.se/
ubi bene ibi patria
►►► ██████████ ◄◄◄
derav
derfor
dermed
▼
© ℗ ® Svenn Dybvik ℅ gentemot ▲TM + © 2015 Svenn Dybvik . All rights reserved▼